alletankene

Jeg er så trøtt. Jeg er trøtt av å føle meg sånn her. Tenk hvis jeg forsvant en dag, hadde noen merket det? Hadde noen blitt lei seg? Hadde noe savnet meg? Jeg vet jeg har mange venner, mange som bryr seg og at familien min elsker meg akkurat som jeg er. Men det er så mye de ikke vet. Ingen vet noen ting nesten. Ingen vet at jeg tenker på forskjellige ting. Jeg tenker på selvmord på hver dag. Jeg tenker på selvskading hver dag. Og jeg vil ikke tenke på det, men plutselig så popper det bare opp i hodet mitt. Noen ganger vil jeg at noen som skal se kuttene, eller vite at jeg tenker på selvmord. Det er bare fordi jeg vil se hvordan de reagerer, eller se hva de sier til meg. Jeg vil ikke at de skal se det for oppmerksomhet, men pga ren nysgjerrighet. Når jeg tenker over livet mitt, ser jeg nesten bare alt det negative. Jeg finner så utrolig mye negativt, det er helt sykt. Jeg er egentlig en veldig privat person når det kommer til visse ting om livet mitt, som f.eks familie problemer. Det er noe jeg ikke klarer å fortelle til mange.

Jeg vet at jeg virker utrolig lykkelig og glad på utsiden når jeg er blant vennene mine, og det er noe jeg er blitt mester på. Jeg er flink til å skjule hva jeg føler. Men noen ganger bryter jeg bare ut med tårer. Jeg klarer ikke å holde det inne. Og det er godt. Det er en lettelse å bare få alt ut. Jeg er så trøtt av dette hver dag. Kan ikke alt bare bli godt? 

Det første jeg vil si er at jeg har denne bloggen bare for å skrive ned akkurat det jeg vil. Også vil jeg helst være anonym, pga vil ikke at folk jeg kjenner skal lese dette og vite absolutt alt om meg. Så, nå har jeg tenkt å skrive ned mine tanker, min livshistorie og hva jeg har på hjertet osv.

Jeg er ganske sikker på at nesten ingen kommer til å lese dette, men jeg gjør dette bare for min egen skyld.